Handlingsplan for psykososialt skolemiljø

Ihht. Friskoleleven § 2-4 og opplæringslovens kapittel 9a

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud er en friskole godkjent etter friskoleloven § 2-1 amed basis i kristent livssyn Skolen ligger i Nes kommune, og har dermed ved utarbeidelse av denne handlingsplanen også tatt hensyn til Nes kommunes  ordninger for sine grunnskoler.

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud sin handlingsplan omhandler elevenes psykososiale miljø og skal ivareta elevenes rett til å ha et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Psykososialt miljø har med mellommenneskelige forhold å gjøre, og er regulert av samhandling og kommunikasjon mellom individene.

Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringslovens § 9a, elevene sitt skolemiljø.

Elever på Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging på skolen eller skoleveien.

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud vektlegger:

• at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø
• at skolen implementerer og jobber med de7 gode vanene av Stephen Covey
• at skolen, elevene og foreldre samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet
• at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger
• at alle ansatte ved skolen har en handlingsplikt til å undersøke, varsle og gripe inn dersom de får kjennskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd
• vakt- og tilsynsordninger. Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegården/uteområde
• klasseledelse. Lærerne og de andre ansatte skal være tydelige voksne som elevene kan ha tillit til og en god relasjon til

§ 9a-1. Generelle krav

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

§ 9a-2. Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr 1735).

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

§ 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)

Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

§ 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet

Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna.

Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane.

Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609).

§ 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett

Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve – deriblant hendingar, planar og vedtak – som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen.

Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet.

Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735), endra med lov 17 juni 2005 nr. 105 (ikr. 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660).

§ 9a-7. Straff

Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). Vert endra med lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. frå den tid som vert fastsett ved lov) som endra med lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 9a-8. Skolefritidsordninga

Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her.

Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

§ 9a-9. Forskrifter
Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolemiljøet til elevane.

DEFINISJONER 

”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn”.

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud skal i sin daglige virksomhet arbeide med å avdekke tilfeller av mobbing, diskriminering, vold og rasisme.

Alle ansatte ved skolene har en handlingsplikt som består av:

• plikt til å gjøre undersøkelser raskt
• plikt til å varsle rektor (ved bruk av meldeskjema)
• plikt til å gripe inn

Avdekking kan være at ansatte, elever eller foreldre melder fra om hendelser om at noen opplever krenkende ord og handlinger. Skolen skal sikre at elevenes subjektive opplevelse kommer fram, og at tiltak settes i gang så raskt som mulig. Dette skal dokumenteres.

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud har følgende rutiner for avdekking:

Elever oppfordres til å melde fra til kontaktlærer eller annen voksen. 

”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak”.

På Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud skal alle elever og foreldre oppleve å bli tatt på alvor hvis de kommer til skolene med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Elever som har opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet.

Rektor har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder det psykososiale miljøet.

Når elev, foreldre eller ansatte ved en skole har avdekket at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal skolen sikre en saksbehandling og oppfølging i tråd med lover og forskrifter. Viser også til forvaltningsloven.

Saken skal undersøkes. Både den som plages og de som plager skal forklare seg. Medelever og ansatte som har sett hendelsen skal forklare seg om det de har sett. Hjemmene til de berørte kontaktes.

Enkeltvedtak:

• Muntlige eller skriftlige henvendelser fra elever og foreldre om forhold knyttet til skolemiljøet, skal besvares med enkeltvedtak. Ved en henvendelse, skal foreldre få informasjon om sin rett til å få enkeltvedtak når de ber om tiltak
• Ved varsling fra ansatte om kunnskap om eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger skal rektor etter undersøkelse avgjøre om det skal fattes enkeltvedtak. Dersom det settes inn tiltak som er inngripende for den eleven det gjelder, skal det fattes enkeltvedtak 

Utfyllende beskrivelser om krav til innhold i et enkeltvedtak, henviser til rundskriv 2-2010 fra UDIR.

 Opplæringsloven § 9a – 4

”Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet”.

Med kontinuerlig menes det at det systematiske arbeidet må være en rød tråd i skolens arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av et nytt skoleår. Arbeidet skal drives kontinuerlig, gjennom hele skoleåret.

Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det jobbes med saker som vedrører det psykososiale miljøet til elevene.

Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolens ledelse ved rektor skal følge med og har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig.

Skolene skal bruke rutiner, tiltak, planer, undersøkelser og annet materiell til å sørge for at alle elever og ansatte skal oppleve et godt arbeidsmiljø.

Skolene skal skape en forutsigbar og trygg hverdag for alle, slik at elever og ansatte vil trives i våre lærende organisasjoner.

Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Det er elevene selv som vet og som bør si i fra om forhold ved skolemiljøet som bør bedres. Elevene skal gis anerkjennelse, støtte og oppmuntring. Alle ansatte på skolen skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til elevene.

Skolemiljø og brukermedvirkning

Opplæringsloven pålegger alle skoler å ha et skolemiljøutvalg, jfr. opplæringsloven § 11-1a og 11-5a. Dette er imidlertid frivillig for private skoler.

Skolemiljøutvalget skal bidra til å sikre elevenes og foreldrenes deltakelse i skolens arbeid med å skape godt skolemiljø. 

Skolemiljøutvalget skal delta i planleggingen og gjennomføringen av skolens systematiske arbeid for å utvikle og kvalitetssikre skolens psykososiale og fysiske miljø.

Utvalget har en rådgivende funksjon overfor skoleledelsen, og det kan henstille om at det iverksettes tiltak for å sikre et godt skolemiljø. Skolen skal da behandle henstillingen etter reglene i forvaltningsloven etter enkeltvedtak.

I og med at Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud foreløpig er en liten, fådelt skole med 1-3 trinn, har elevrådet også funksjon som skolemiljøutvalg.

Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud har følgende rutiner:

Fortsettelse på skolens rutiner…

Undersøkelser

• 2 obligatoriske mobbeundersøkelser per år i alle klasser, vår og høst
• Elevundersøkelse hver høst og foreldreundersøkelse hver vår
• Kontinuerlig observasjon i timer og friminutt ved hjelp av inspeksjon På skolebussen og skolevei har vi ikke fysisk innsyn direkte, men undersøkelser omfatter også disse arenaer
• Rektors informantnett består av elever, assistenter, lærere og foreldre

Oppfølging

• Lærerne bruker spørreundersøkelsen i sin klasse til å avdekke alle tilfeller, selv om besvarelsen i utgangspunktet er anonym
• Lærerne følger opp kjente tilfeller gjennom elev- og foreldrekontakt, i henhold til skolens vurderingssystem
• Lærerne summerer opp resultatet på trinnskjema som leveres rektor. Her beskriver de også tiltak som gjøres i enkelte tilfeller
• Administrasjonen summerer opp på et fellesskjema for Hoppensprett Barne- og Ungdomsskole Brårud og rektor følger med i utviklingen
• Rektor tar opp resultatene av mobbeundersøkelsene i felles personalmøter Rektor informerer om utviklingen to ganger i året i skolens samarbeidsutvalg (SU)
• Når det gjelder grove mobbesaker gjør rektor og kontaktlærer egne undersøkelser. Rektor skriver eventuelt et delegert vedtak med tiltak og krav til mobber om at dette må opphøre. I vedtaket står oppgitt tidspunkt (ukenr) for oppfølging

Kurs/arrangement 

• Rektor og lærere har deltatt på 7 gode vaner workshop.
• Nye foreldre får innføring i 7 gode vanene hvert år.
• Nye ansatte får delta på 7 gode vaner workshop
• De 7 gode vanene brukes som arbeidsmetode i det psykososiale arbeidet.